Tjenester

SkatteFUNN

SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats (FoU) i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter til å skaffe seg ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.

SkatteFUNN ble innført i 2002 og gir alle bedrifter som driver skattepliktig virksomhet i Norge mulighet for et fradrag i skatt på 19 % av kostnadene til godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter. Ordningen er bransje-uavhengig, og det er ingen begrensninger på tema eller geografi, men et SkatteFUNN-prosjekt må alltid være målrettet og avgrenset.

SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Alle norske bedrifter som arbeider med forskning og utvikling, kan søke Forskningsrådet om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag. For å søke SkatteFUNN, må bedriften være skattepliktig til Norge. Det er ikke et krav at bedriften faktisk betaler skatt. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, får støtten utbetalt fra Skatteetaten gjennom skatteoppgjøret.

Skal man være sikret behandling og fradrag for inneværende år, må søknaden sendes elektronisk senest 1. september.

Rammene for SkatteFUNN

• Prosjekter kan normalt støttes i inntil 3 år.
• Kostnadsgrunnlaget har en maksimal ramme på 25 millioner kroner per år.
• Maksimal timesats for egne ansatte er 700 kroner per time. Timesatsen beregnes som 1,2 promille av avtalt og reell årslønn.
• Maksimalt 1850 timer kan føres per ansatt per år.
• Ulønnet arbeidsinnsats gir ikke grunnlag for fradrag.
• Bedrifter som har flere godkjente prosjekter samtidig, må være oppmerksomme på at rammen på 25 millioner kroner gjelder per bedrift per år.

Det finnes et mangfold av Europeiske støtteordnigner for innovative bedrifter, men det er ikke alltid lett å finne ut hvilke ordninger som passer best til et spesifikt prosjekt. Avhengig av hvilken fase et prosjekt eller utviklingsløp er i, hvilke problemer som skal løses og hvem som skal løse FoU-utfordringene, gjelder det å følge med på utlysninger fra flere aktører og matche utlysningene opp mot egne behov og muligheter til å nå opp i tøff internasjonal konkurranse. Mange av ordningene overlapper med nasjonale ordninger, men kan også fungere som gode alternativer dersom man ikke oppnår støtte nasjonalt.

Horizon Europe er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 95,5 milliarder euro. Norske aktører kan søke om midler på lik linje med bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EU-medlemsland. Tilgjengelige midler utlyses fortløpende og knyttes opp til ambisiøse "missions"-orienterte forsknings- og innovasjonsoppdrag for å løse utvalgte store samfunnsutfordringer. En sentral del av Horizon Europe for SMBer er

1. EIC Pathfinder - TRL 1 < TRL 3-4
2. EIC Transition - TRL 3-4 < TRL 6
3. EIC Accelerator - TRL 6 < TRL 9

Eurostars er en annen sentral del av EUs satsing på innovative SMBer i Horizon Europe. Små og mellomstore bedrifter kan gjennom programmet søke om midler til innovasjons-, forsknings- og utviklingsprosjekter. Målet med prosjektene må være nye produkter, tjenester eller prosesser som skal raskt ut i markedet etter prosjektslutt. Prosjektene må ha et reelt internasjonalt samarbeid med minst to uavhengige parter og omfatter alle bransjer og teknologiområder.

EUs innovasjonsfond, Innovation Fund, støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi i prosjekter som gir store utslippsreduksjoner i tråd med EUs klimamål mot 2050. Prosjekttilskudd fra fondet kan dekke inntil 60 prosent av merkostnadene forbundet med investeringer i innovative løsninger og drift for prosjekter av ulike størrelser. 

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen gir tilskudd til utvikling, pilot-testing og demonstrasjon av ny miljøteknologi. Produktet eller prosessen må være innovativ og løse et vesentlig miljøproblem. Formålet er å redusere risikoen knyttet til utvikling og lansering av ny miljøteknologi. Ordningen retter seg primært mot leverandørbedrifter som utvikler miljøteknologi for salg, men kan under gitte forutsetninger også omfatte utvikling av løsninger til eget bruk.

Innovasjonsprosjekter som innebærer å utvikle eller vesentlig forbedre løsninger på definerte miljøproblem kan kvalifisere til finansiering. Kjernen i prosjektet er forskning- og utviklingsaktiviteter. Prosjektet skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft og gi varig verdiskaping i Norge.

Løsningen må kunne repeteres og spres. Det innebærer enten at løsningen i seg selv kan selges til andre, eller at prosjektet resulterer i en mer varig og miljøvennlig endring i produksjons- eller distribusjonsmåten av sluttprodukter.

Miljøteknologiordningen dekker primært markedsnære utviklingsaktiviteter og kostnader til testing og demonstrasjon, men åpner for fase-inndelt finansiering som gjør at nødvendige utviklingsaktiviteter før løsningen er klar for testing også kan støttes. Normalt støttes mellom 25 og 45 % av godkjente prosjektkostnader. Søknader behandles fortløpende gjennom hele året.

Fleksibilitet i energisystemet

ENOVA jobber for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. De ønsker flere innovative energi- og klimaløsninger, og har flere målrettede støttetilbud. Programmet for Fleksibilitet i energisystemet støtter innovative løsninger som bidrar til å avlaste kraftnettet, redusere effekttoppene og gi større fleksibilitet i lokal og regional effekt- og nettkapasitet.

I dette programmet er det tre ulike støtteordninger som alle har som formål å få flere teknologier til å ta steget fra prototype til hyllevare i markedet. Dette krever utprøving og demonstrasjon under reelle driftsbetingelser og betydelige investeringer.

1. Forprosjekt
2. Pilotprosjekt
3. Investeringsprosjekt

Støtteordningene skal bidra til at nye løsninger kommer raskere på plass i markedet og blir tatt i bruk av flere. Det legges derfor vekt på at løsningene både er innovative og har et kommersielt potensial.

Som et minimum må teknologien dere ønsker å utvikle være på TRL nivå 5 når dere søker om støtte. Støtten fra Enova skal bidra til at dere kan videreutvikle teknologien eller systemløsningen fra prototype til en tilnærmet ferdig løsning. Dette innebærer testing i større omfang under reelle driftsbetingelser, og at sluttbrukere involveres. Målet med prosjektet skal være å redusere teknologisk og/eller markedsrisiko før kommersialisering av løsningen.

Prosjekter som kun omfatter investeringer i moden teknologi som allerede finnes på markedet kan ikke støttes. Dette gjelder for eksempel kjøp av solceller og konvensjonelle batterier for lagring av strøm.